Akkurat nære nok til å kunne si nei,
innen rekkevidde. Jeg vant uansett.
Vibrerende, potensløst potensiale.
Heve seg over, alltid over. Vant jeg?
Det er alltid tryggere å holde seg på kanten.
Ikke ta det siste steget, bare stå der,
beundre hva det kunne ha blitt.
Det uskrevne arks skjønnhet,
det uforløste håp, en ufullstendig setnings
makt.
Hopp.
Om meg
- EN SKIKKELIG SKEIV BLOGG OM KJÆRLIGHET OG FLATBANKING
- Kjære leser, dette er en historie om to sjeler med samme navn og samme fødselsdato (riktignok ikke samme år), som møtte hverandre en iskald januarnatt. Det var kjærlighet ved første blikk. Ei heller denne gangen er Kjærligheten i seg selv nok. For å sitere Hamsun; kjærlighetens veier er fylt av blomster og blod. Blomster og blod. Her er vår historie.
Fint :)
SvarSlett