Til ære for May Ona kommer nå et kvasisubtilt dikt en helt unormal fredag.
I trefjerdedels takt inni meg
uten noen som helst tone,
er du ingens og jeg alles.
Er alle forsynt?
Det er mulig det finnes bedre ord,
men leser du det her veldig fort,
virker jeg veldig kul,
en ordmester av de sjeldne, en forkledd helt.
En, to, tre, på det fjerde skal det skje,
eller var det omvendt,
jeg er aldri helt sikker.
Tryggheten i bestemors badekar,
den er ikke lik.
Lik meg da. Tærne er lengre og stikker utenfor,
jeg stikker utenfor.
Tre slag og så en liten pause.
Holder du takten?
Stopp.