Kompress

Det er et kompromissløst kunstnerisk krav;
du må alltid undre.

Ca fire centimeter til høyre,
bak det venstre skulderbladet mitt,
helt tilfeldig og logisk samtidig,
der ligger det.

Et kompress, inni meg,
det lille stedet der ingenting
slipper inn eller ut,
min uhelbredelige undring.

Potensløst potensiale

Akkurat nære nok til å kunne si nei,
innen rekkevidde. Jeg vant uansett.

Vibrerende, potensløst potensiale.
Heve seg over, alltid over. Vant jeg?

Det er alltid tryggere å holde seg på kanten.
Ikke ta det siste steget, bare stå der,
beundre hva det kunne ha blitt.

Det uskrevne arks skjønnhet,
det uforløste håp, en ufullstendig setnings
makt.

Hopp.